Oscarsborg festnings venner

Forsiden // borgens-historie

Borgens historie

Drøbaksundet har gode, naturlige betingelser for forsvar. I Christian IV’s tid ble det bygget et blokkhus på Kaholmene. Dette ble fullført i 1643. Festningsanleggene var imidlertid ikke i aksjon under krigene mellom Danmark-Norge og Sverige på 16-1700-tallet. På 1830-tallet ble det diskutert forslag til det som senere bli Oscarsborg Festning. Første byggetrinn var ferdig 20. november 1848, og i desember 1852 ble resten av kanonene satt på plass i Hovedfortet.

Festningen var ferdig i 1853. Navnet Oscarsborg fikk anlegget ved kong Oscar I’s besøk på Kaholmen den 23. august 1855. Da anleggene stod ferdig i 1856 ble Oscarsborg ansett som Nord-Europas mest moderne festning. Denne anerkjennelsen ble imidlertid kortvarig. Allerede i 1864 var Oscarsborg Festning foreldet. Utviklingen på artilleriets område hadde gått raskt. Det opprinnelige anlegget på Kaholmene var beregnet til forsvar fra fiender på sjøsiden. Festningens kanoner ville derfor lett kunne omgås og Oscarsborg kunne bli tatt fra landsiden.På 1890-tallet gjennomgikk derfor Oscarsborg Festning en ny utbyggingsfase, og et nytt torpedobatteri ble ferdig i 1901. I 1940 besto Oscarsborg Festning sin første virkelige prøve. Festningens stridsmidler senket det tyske flaggskipet Blücher 9. april 1940. Forsinkelsen dette medførte gjorde det mulig for den norske statsmakt å evakuere viktige personer i Oslo. Konge, Storting og Regjering fikk dermed anledning til å ta opp motstandskampen.

Utviklingen av Oscarsborg Festning og Kystartilleriet

1643

I forkant av Hannibalsfeiden ble det bygget blokkhus på Søndre Kaholmen. Bestykningen er ukjent, men antagelig var det 2-3 kanoner mot hvert seilløp .

1807-1814

Den dansk/norske flåtestyrken var lenge så sterk at det ikke var behov for kystfestninger. Etter flåteranet i København i 1807 ble det bygget bortimot 100 batterier med nesten 1000 kanoner langs kysten opp til Trondheim. Befestningsarbeider ble da også iverksatt rundt Drøbaksundet, og etter Kielfreden 14. januar 1814 ga Christian Fredrik ordre om at arbeidene skulle forseres. 13 kanoner kom på plass. ‘

1846-1856

Festningen ble bygget etter den franske ingeniør Montalemberts prinsipper. Fra Hovedfortet går det underjordiske ganger ned til de tre utenverkene, Søndre batteri, østre og Vestre strandbatteri. Det fjerde utenverket Nordre fort (også kalt Havnefortet) skulle sørge for ryggdekning og forsvar av havnen mellom Nordre og Søndre Kaholmen.

Det var planlagt med 111 kanoner, og de fleste kom på plass i lukkede stillinger, såkalte kasematter. I 1853 var festningen stort sett ferdig. Samme året fikk den sin første kommandant og vaktstyrke - sin egen garnison. Kong Oscar I besøkte festningen 23. august 1855 og ga den navnet Oscarsborg.

1860-tallet

Oscarsborg ble en kort tid ansett som Nord-Europas sterkeste og mest moderne festning. Den tekniske utviklingen gikk raskt på denne tiden, og allerede på 1860-tallet var festningen foreldet.

1870-tallet

Festningen var bygget for å skyte runde kuler, og det var også det festningens murer var bygget for å tåle. Nå startet en omfattende modernisering. Store mengder sand ble lagt som beskyttelse i fronten på Hovedfortet. Foran på et platå av ballastsand var det planer om et nytt hovedbatteri med 6 stk. 30,5 cm Krupp bakladekanoner. Bare en kanon kom på plass i 1879 før arbeidet ble stanset grunnet manglende bevilgninger.

I 1874-1879

ble det bygget en 1.500 m lang undervannsmur (jeté) foran festningen. En fiende ville være tvunget til å benytte den østre leden, men her kom det omtrent samtidig på plass et kontrollerbart minefelt.

1888

Befalsskolen for Kystartilleriet (BSKA) kan føre sine aner tilbake til Artilleriets skriveskole som ble opprettet på Akershus festning 14. oktober 1785. Festningsartilleriets underoffisersskole ble opprettet på Oscarsborg i 1888, og siden ble det drevet befalsutdanning her frem til skolens nedleggelse i 2002.

1893

Etter mange viderverdigheter kom de tre 28 cm Krupp-kanonene «Moses», «Aron» og «Josva» endelig på plass. Disse var operative 23. mai 1893. Det var økonomiske grunner som førte til at kaliberet «bare» ble 28 cm.

1895

Generalløytnant Wilhelm Olssøn var forsvarsminister 1893-1898 og 1905-1907. Olssøn var kommandant for Oscarsborg og Svelvik befestninger 1898-1899. Under en interpellasjon i Stortinget under konsulatkrisen ble Olssøn spurt om Norge var beredt dersom det skulle komme til væpnet konflikt med Sverige. Stortinget hadde da i en årrekke nektet Forsvaret bevilgninger, og Olssøn var nødt til å svare benektende på spørsmålet.

Norge bøyde av i konsulat-saken, men dette var startskuddet til at vi ti år senere igjen hadde et forsvar på høyde med det beste i Europa. Spesielt ble «nøkkelen til Christiania», Oscarsborg forsterket. En storstilt utbygging av stridsanlegg på Håøya og Drøbak-siden ga festningen nye kvaliteter. De forsterket forsvaret mot inntrengende styrker på sjøen, og de ga flankesikring mot en stadig økende trussel for angrep fra landsiden.

1899

Kystartilleriet ble opprettet som eget våpen 1.oktober 1899, og den første til å bekle stillingen som «Generalinspektør og Chef for Kystartilleriet» var general-løytnant Olssøn. Ved ferdigstillelsen av grensefestningene ble disse lagt under våpenet som i 1903 skiftet navn til Festningsartilleriet. Våpenet har oqså senere flere ganger skiftet navn og tilhørighet. Oberst Georg Stang var «grense-festningenes far». Han var forsvarsminister 1900-1903, kommandant på Oscarsborg fra 15. september 1903 og frem til sin død ll.september 1907.

1905

Festningene ble holdt i høy beredskap denne sommeren ved «ekstraordinære våpenøvelser» i forbindelse med den spente situasjonen mellom Norge og Sverige. Store deler av vårt forsvar ble mobilisert 13. september, men partene kom heldigvis overens 23. september.

1914-1918

Kystartillerianleggene ble mobilisert sommeren 1914 og var oppsatt til sommeren 1918 som det tunge element i nøytralitetsvernet og derved norsk suverenitets-hevdelse. I alt 35.000 mann tjenestegjorde i kortere eller lengre tid. Generalmajor Christian Holtfodt var kommandant på Oscarsborg 1908-1912 og forsvarsminister under hele den første verdenskrig. Han hadde gått i god skole hos Olssøn og Stang, blant annet som sekretær i mange opprustningskommisjoner.

9. april 1940

Mange hevder at ingen annen enkelt bragd under den andre verdenskrig har hatt den samme politiske og militære betydning for Norge som den som ble utført på Oscarsborg. Sammen med generalløynant Olssøn, generalmajor Holtfodt og oberst Stang regnes oberst Birger Kristian Eriksen som en av «de fire store» i Kystartilleriet. Festningens operative betydning var allerede sterkt nedvurdert i 1920- årene. Nå skulle Rauøy og Bolærne forter lengre ute i fjorden ta støyten. Torpedo- og Kopåsbatteriet med sine 15 cm kanoner ble satt opp i nøytralitetsvakten fra september 1939, mens hovedbatteriet (Moses, Aron og Josva) først ble satt opp i februar 1940. Det var innkalt 400 rekrutter til Oscarsborg 2. april 1940 og øvede mannskaper ble dimittert for å gi plass til disse. 9. april var det bare én rutinert betjening i Hovedbatteriet, og for å kunne skyte med to kanoner måtte kanonbesetningen suppleres med kokker og leirarbeidere.

Etter 1945

Etter krigen overtok Kystartilleriet 131 batterier etter den tyske okkupasjons-makten. De fleste batteriene ble senere sanert og materiellet standardisert. Godt ex-tysk kanonmateriell ble benyttet helt frem til 1990-årene, mens bedre ildlednings- og sambandsmateriell måtte tilføres etter hvert. Den ene krisen avløste den andre under «den kalde krigen», og kystartilleristene hadde i årevis den korteste beredskapstiden i hele Natoalliansen. På tretti minutter skulle batteriene være klar til strid. I begynnelsen av 1970-årene gjennomførte Forsvaret analyser som konkluderte med at kystartilleri var meget fordelaktig. Konklusjonen til Forsvarskommisjonen av 1974 var sammenfallende med Forsvarets egne analyser, men oppfølgingen stod ikke i forhold til konklusjonene.

Golfkrigen i 1991 endret beslutningstagernes syn på et stasjonært kystartilleri. Det ble mer og mer snakk om et mobilt konsept. Kystartilleriet markerte sine ett hundreår i 1999. Kong Harald deltok i avslutningsarrangementet på Oscarsborg på selve hundreårsdagen 1. oktober. Siden ebbet Kystartilleriet ut- uten at noen kunne oppgi noen nedleggelsesdato.

2002-2007

Den 28. juni 2002 strøk kommandanten sin kommando på Oscarsborg festning og det siste befalsskolekullet var uteksaminert. Forvarsbygg ble satt til å forvalte de eiendommene som ikke lenger skulle være i militær bruk. Museums-virksomheten på Oscarsborg som startet fint opp i 1995, stagnerte i en uheldig omstillingsprosess. Mange engasjerte seg, og på selve Frigjøringsdagen i 2003 førte et enstemmig vedtak i Stortinget blant annet til at kommandanten nå er tilbake og at vi ser bedre tider i møte på museet.